Skrevet av Johan Grøgaard, studentambassadør

– Vi må snakke om hvordan vi fremstiller unges psykiske helse

Publisert 02.03.2022

Nå sendes Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ut til studenter over hele landet. Den gjennomføres av Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag fra Studentsamskipnadene SiO, Sammen og Sit. Hvordan er egentlig denne undersøkelsen vinklet? Og hvordan påvirker vinklingen eventuelle resultater?

Resultater fra tidligere undersøkelser viser en tydelig negativ trend med økende andel studenter som sliter med ensomhet, psykiske plager og depresjon. I 2021 viste resultatene at 45 prosent av studentene slet med alvorlige psykiske plager, og 15 prosent rapporterte at de hadde hatt tanker om å ta sitt eget liv i løpet av de siste to ukene. Funnene kan forventes å være situasjonspåvirket ettersom pandemien har rammet studentene betydelig med nedstengte campus, hjemmeundervisning over nett og begrensninger på sosialt liv. Dessverre endrer ikke dette det faktum at andelen studenter som rapporterer om helseplager har steget jevnt de siste årene. Den negative trenden er alt for alvorlig til at den kan bagatelliseres.

Undersøkelser som tar studenthelse på alvor, som SHoT, er nødvendig for å få innsikt i hvordan studentene har det. God samfunnsfaglig forskning kan være veldig verdifullt, og med bedre forståelse kan vi gjøre samfunnet rundt oss bedre for flere. Dessverre opplever jeg at SHoT-undersøkelsen har unyanserte formuleringer og et negativt fokus. Flere av spørsmålene legger til rette for diagnostisering av studenter. Dersom disse negativt vinklede spørsmålene ikke blir utjevnet med spørsmål knyttet til helsefremmende aktiviteter i studentlivet, vil undersøkelsen gi et feilaktig bilde av virkeligheten. Hvorfor spørres det ikke om hva som gir studentene motivasjon? Hvorfor spørres det ikke om hva som er viktig for studentene i deres hverdag?

Der hvor SHoT prøver å fange opp tegn på god livskvalitet hos studentene bommer de ved å stille feil spørsmål. «I hvilken grad føler du at du har oppnådd alt du ønsker i livet»? Spørsmålet ønsker å måle studenters selvopplevde livskvalitet, men at studenter skal ha rukket å nå sine mål og drømmer i livet før de er ferdige med tyveårene fremstår som en utopi. Mange studenter vil vegre seg for å gi full score på et slikt spørsmål; ikke fordi vi som studenter føler oss mislykket, men fordi vi ser frem til hva mer livet har å tilby. Et slikt spørsmål vil derfor måle livskvalitet upresist, og negativ statistikk om studenthelse vil ikke bedre situasjonen for studentene. Tvert imot kan det føre til flere negative overskrifter, mer diagnostisering og studenter som oppfatter studenthelsen som dårligere enn den kanskje egentlig er.

Det siste året har jeg vært med og samlet inn trondheimsstudenters erfaringer gjennom prosjektet In My Experience (IME). Ved å gi studentene en plattform der de kan fortelle om alle sider ved studentlivet sitt, bidrar vi til et mer nyansert bilde. Så langt ser vi flere positive erfaringer enn negative.

Mitt ønske er at det forskes mer på studenthelse og livskvalitet med nøytralt eller positivt fortegn. Ja, mange studenter strever med å håndtere livssituasjonen sin. Men enda flere opplever mestring, stifter livslange vennskap, opplever kjærlighet, og bidrar positivt til samfunnet rundt seg. Dersom vi bare setter søkelys på tingene som er vonde og vanskelige kan vi glemme det som er bra, og som kan gjøre hverdagen lettere for andre.