Tilhørighet, mening og mestring i studietida

Publisert 10.06.2022

Tamra Coward har studert rådgivningsvitenskap ved NTNU, og har brukt data fra In My Experience i forskninga si for å finne ut hva som gir studenter god livskvalitet. Vi har intervjuet henne om noen av funnene hennes.

Hennes masteroppgave, «A glance at the student life through the lens of students», handler om å finne ut hva som gjør studenters liv rike og meningsfulle, og hun ønsket å sette søkelyset på hva som sikrer studenter god livskvalitet. 

Hva var grunnen til at du valgte å skrive denne masteren, og hvorfor brukte du IME-erfaringer i forskninga?

– Jeg har lenge vært opptatt av spørsmål knyttet til hvordan studenter generelt har det i løpet av sin studietid, og hvor vidt det endrer seg over tid eller i hvor stor grad dette kan være påvirket av hvordan starten av studietiden er for den enkelte. Mange flytter hjemmefra for første gang når de skal studere, og forsøker dermed å finne sin plass i en ny by, i et nytt kollektiv, og i et nytt klassemiljø. For mange kan det oppleves veldig overveldende. 

Gjennom masteren i rådgivningsvitenskap var jeg i praksis hos en veldig dyktig studieveileder på NTNU Gløshaugen, som gjorde meg enda mer nysgjerrig på denne tematikken! Å få muligheten til å delta aktivt og observere hvordan han møtte sine studenter inspirte meg, og gjorde at jeg ville dykke dypere inn i det temaet, som jeg da tok opp igjen når det var tid for å skrive masteroppgave. 

Tidlig i denne prosessen ble jeg introdusert for prosjektet In My Experience, som tar for seg akkurat denne tematikken, men på en ny og kvalitativt utforskende måte: det digga jeg!

Basert på tidligere forskning, hva forventa du å finne ut av denne studien?

– Studentenes Helse- og trivselsundersøkelser (SHoT), blant annet, har vist en negativ trend i studenters psykiske helse, med en forverring under pandemien (SHoT tilleggsundersøkelse fra 2021). Med bakgrunn i dette, og liknende undersøkelser, har jeg ønsket å dykke inn i disse tallene for å se mer åpent på hva studenter selv sier om hvordan de opplever studietiden gjennom deres egne beskriver av hva som betyr noe for dem – og det er nettopp dette IME-prosjektet har gitt en så fin mulighet til!

Ved å ha en slik inngang håpet jeg å få et mer nyansert bilde på hvordan studentene har det, og hva som opptar dem i løpet av studietida. Jeg mener det har vært, og er, ekstremt viktig å lytte til dem. Det er tross alt studentene selv som lever sine studentliv, vet hvordan de selv har det, og hva de har behov for. 

Fant du noen fellestrekk på hva som kjennetegner gode studentliv? 

– I min studie trekker jeg frem tre hovedfunn, som jeg har samlet i tre temaer; tilhørighet (til studiested og medstudenter), mattering (betydningsfullhet, å se og bli sett), og utfordringer og selvutvikling. 

Tilhørighet

Studentene trekker frem viktigheten av å bo i en by der det er godt med valgmuligheter knyttet til ting å gjøre, å bo sammen med noen de trives med, og å føle seg som en del av et fellesskap. De som opplever å ha dette, beskriver sine erfaringer som veldig positive og av stor betydning (som studenten som opplevde å ha noen å arbeide sammen med på studiet); mens de som har mangel på dette beskriver sine erfaringer som veldig negative og som i stor grad påvirket og resulterte i en opplevelse av å være svært alene (som studenten som deltok på arrangementer i fadderuka, men opplevde å ikke bli godt nok likt til å få venner).

Mattering

Studentenes erfaringer der de har opplevd å bety noe for sine medstudenter, eller at andre har lagt merke til og inkludert dem, går igjen. De forteller om at de gjennom å jobbe i prosjekter har følt på samhold, mestring og trivsel; eller det å bli lagt merke til av en foreleser som bruker ekstra tid til å hjelpe i et fag man synes er vanskelig. Dataene jeg har samlet inn har vist at det å se andre og bli sett har vært medvirkende til om studenter oppleves å trives eller ikke.

Studenter som beskriver erfaringer der de ikke har fått mulighet til å delta i ulike gruppesammensettinger og blitt ekskludert, har beskrevet dette som svært negativt og gitt en følelse av ensomhet og udugelighet. På den andre siden beskriver studentene som opplever å være av betydning for andre og å selv bli sett, at dette utelukkende har vært positivt. 

Utfordringer og selvutvikling

Studentene beskriver situasjoner der de har opplevd utfordringer i studietiden; som familierelasjoner, kjærlighetssorg og ensomhet. Samtidig påpeker de at disse erfaringene gjorde at de utviklet seg som mennesker og lærte mer om seg selv. Viktigheten av trygge, sosiale relasjoner hadde en sentral rolle i at de kom seg gjennom utfordringene de stod overfor. De studentene som opplever å stå i utfordringer alene, uten hjelp eller støtteapparat opplever dette i stor grad som utelukkende negativt. 

Har du noen tanker om hvordan vi kan sikre bedre forskning og kunnskap på dette feltet?

– Fra mine funn ser det ut til at studentene i all hovedsak påpeker viktigheten av det relasjonelle i deres daglige liv (relasjonen til medstudenter, forelesere, familie og venner), og hvor jeg da tenker det er viktig med arenaer som legger godt til rette for at studenter kan møtes og ha sosiale og faglige aktiviteter der de kan knytte sterke bånd til hverandre. Å legge til rette for at studentene skal kunne delta aktivt i de miljøene de er en del av bør dermed prioriteres. 

En ting er helt sikkert: studentene selv har mye verdifull erfaring om hvordan studietida er for dem, og det må brukes mer i forskning, tiltak og tilbud som angår dem.

Slik kan vi bidra til at flere opplever mening, mestring, tilhørighet og trivsel gjennom studietida – det er jo det den bør handle om. 

Her kan du lese oppgaven i sin helhet: NTNU Open: A glance at the student life through the lens of students: A mixed method study on the richness of the student life and its importance for understanding the students quality of life (Coward, 2021)